– Hvordan den blir implementert på universitetene er stadig et åpent spørsmål, skriver Brian Arly Jacobsen i den danske fagforeningen DM, som organiserer ansatte ved universitetene, til Forskerforum.
I loven er det nemlig bestemt at bare ansatte som kan disponere hele arbeidstiden sin fritt, kan unntas registreringsplikten, og at dette krever en individuell vurdering. Så fritt står ikke forskere, for de kan bli pålagt både undervisning og andre oppgaver, skriver dansk Forskerforum.
Fagforeningen DM støtter endringen for å få fram skjult overtid, mens universitetsledelsen er imot, for å unngå byråkrati.
Jacobsen sier at fleksibiliteten ved å være unntatt timeregistrering entydig er til arbeidsgivers fordel.
– Vi forskere arbeider mer enn vi burde, hvilket betyr at staten får mer ut av lønnskronene enn den betaler for, sier han til det danske magasinet.
Jacobsen sier også at det er vanskelig å registrere forskeres arbeidstid, for eksempel når de leser en inspirerende bok, er på feltarbeid eller konferanser.
Loven skal tre i kraft fra 1. juli i år.
Lovendringen kommer etter en EU-dom fra 2019 mot uregistrert arbeidstid, men det betyr ikke at loven må endres i Norge også.
Arbeids og inkluderingsdepartementet er kjent med dommen. De opplyser at etter arbeidsmiljøloven § 10-7 om oversikt over arbeidstiden gjelder allerede en plikt til å registrere arbeidstid. Bestemmelsen lyder: Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte.
Det har derfor ikke vært ansett nødvendig å gjøre endringer i norsk rett som følge av dommen, ifølge departementet.
